Ole Ødegård Lindal

Ole, takk for turene, feiringene og de tilfeldige møtene hvor du alltid tok deg tid til en prat og fikk en til å føle seg vel. Du har inspirert og gitt oss en vekker om hva som er viktigst. Alle våre tanker går til Anne og guttene, familien og venner.

Tenker mye på dere selvom jeg ikke kjente dere<3

I dypeste medfølelse for familien i denne tragiske hendelsen.

Kjære Ole Du var ennå bare ett år da din mamms overbeviste meg om at du var verdens enkleste og greieste gutt å ha med å gjøre. Du og din mamms utrolige egenskaper og positivitet gjorde at jeg, og senere Lars og Maren fikk en ekstra familie som tok oss imot, støtter oss og som vi er en naturlig del av. Det er også godt å vite at dere tre gjennom oppveksten fikk ha en mormor og morfar, farmor og farfar, og bestefar som alle engasjerte seg. Takk for alle hverdagene Ole. Jeg husker du ble løpt ned av to store hunder på Haugtussa, og stanga i brystet av en geitekilling på Glomdalsmuseet i Elverum uten å bli redd. Da du rygga den røde Ferrari tråbilen din inn i en lyktestolpe som plutselig sto der, ble du veldig forlegen. For meg ble det egentlig morsomt å se på reaksjonen din. Jeg vet dette bare er mine minner, siden du ikke huska det. Det er så utrolig trist å vite at du ikke skal få dine egne minner, og se hvilke valg og retning guttegjengen deres vil ta. Det var kjekt å være med deg i speideren og alle timene med Mario og Zelda i stua. Kanskje viste du at du slapp lettest unna alle gangene vi tøyde grensa til mamms. Alle dugnadstimene på fotballen, og som supporter sammen med mormor og morfar med brus og fotballkjeks. Senere som hjelpetrener så dere kunne holde på den fine, gode gjengen helt til dere gikk ut videregående og starten på deres egne voksenliv. Vi ble letta da du valgte jusstudiet fremfor å fortsette karriere i forsvaret med mulig ute-stasjonering osv. Jeg husker første gang vi "tilfeldigvis" traff Anne i kafeen da du viste oss rundt på studiene i Bergen. Vi forsto fort at det var sterkere bånd enn du først ville innrømme. Vi er stolte over alle de valgene og prioriteringene du/dere har gjort og hvor gode dere gjorde hverandre. Spesielt valget med å flytte til Molde gjorde dere alle ekstra godt og lykkelige. Nær Annes gode familie, og som du og min venn ble enige om - godteposen av turmuligheter. Det er tydelig at du betydde mye for mange og levde til siste slutt. Det vil bli et stort savn og sorg at du ikke skal få være med oss videre i levende live, men du vil alltid være en del av oss. Som du ønsket skal vi holde sammen, være glade og leve nå i hverdagen etter våre egne ønsker og drømmer

I august er det 30 år siden vi møttes på Austrått barneskole, Ole. Det er rart å tenke på hvor uadskillelig vi var gjennom grunnskolen. Til tross for din lidenskap for fotball, tilbrakte vi overraskende ofte storefri ruslende sammen rundt skolen, bare oss to, i dype samtaler. For det har du vist gjennom hele livet, at gode samtaler var sjelsnæring for deg. Du var alltid så god til å se menneskene rundt deg. Lyttet ivrig og nysgjerrig. Alltid åpen, alltid tid til å prate. Vi var erteris i barndommen og ungdomstiden. Delte skoletiden, volleyballen, fritiden etter skolen. Jeg fryktet at vi ville drive fra hverandre når vi flyttet til hver vår kant av landet for å studere hvert vårt fagfelt. Til min store glede klarte vi å holde kontakten gjennom alle disse årene. Jeg ble dypt beæret da du ba meg være forlover for deg, og glad for at du kunne være det samme for meg. Det finnes mennesker som etterlater deg med en god og varm følelse etter hvert møte. Som om man har blitt fullstendig sett, hørt, og forstått. Du var et slikt menneske, Ole. Og med den smittsomme livslysten, den gledespredende entusiasmen, var du et unikum uten sidestykke. Tenk så heldig jeg har vært, som har fått tilbringe så mye kvalitetstid med deg. Så mange gode samtaler, så mye latter, så mange gode minner. Store og små eventyr. Gjennom formative år. Vi har hjulpet hverandre gjennom store og små livsvalg og problemer, og delt hverandres gleder og sorger. Så godt det var å se deg i sommer når du, Anne, og guttene kom på besøk i stavanger i fjor sommer. For et liv du hadde skapt deg. Hvor stolt og glad du var. Jeg kan fortsatt knapt fatte at du er borte. Du hadde så mye mer å gi, å dele. Men vennskapet ditt satte dype spor i alle det berørte. Du lever videre i alle våre hjerter. Takk for alt!

Kondolerer så mye. Tenker på dere.

Kjære kjære Ole Du var vennen av de sjeldne. Hele ungdomstiden er fylt med minner av deg. Du var han kjekke gutten som alltid var med! Gjerne med bare oss jentene. Du var nok bestekompisen til flere av oss. Sitter igjen med så mange gode og løgne minner. Hyttetur, telttur, utallige fester, middager, grillings og hengekvelder. Stolt-Ole 16 år, stiller på skolen på Luciadagen sin med fersk lappen og moped. Fest-Ole på vei hjem fra Togaparty hos Jan en oktoberkveld, lakenet som var kjole har selvfølgelig falt av i løpet av kvelden og du rusler hjem fra fest med kun lakenet tullet rundt deg. Danse-Ole opptrer sammen med julekomiteen på juleballet. Rause-Ole åpner huset sitt for alle vennene sine til en gjennomført nyttårsfeiring. Spise-Ole som er så glad i mat at det begynner å bli humor på din bekostning i gjengen. Jeg sier at beskrivelsen 'verdenes snilleste' som ofte blir brukt om folk, er det ingen andre enn deg det passer bedre på!! For det var akkurat det du var! De siste årene har vi sett mindre til hverandre, men det var alltid som før når vi møttes. Du har en spesiell plass i hjertet mitt. Vi skal aldri slutte å prate om deg, og minnes deg for den kjempe fine kameraten du var. Hilsen Ane

Vår dypeste medfølelse.

Kjære Ole, Det er vanskelig å finne ord, tross mange fine minner med deg. Jeg minnes gøyale dager i klasse 1B på Sandnes videregående skole. Du var mattelærerens favoritt. Glup og omgjengelig. Du var også mødrenes favoritt. Snill og interessert - en skikkelig gogutt. Vi hadde veddemål; ikke lov å spise snop og chips! Du røk først, og måtte gå med rød neglelakk på skolen i én uke. Litt flaut, men mest morsomt. Så røk jeg. Du lurte meg til å spise popcorn - som jo egentlig ikke er «chips», spør du meg. For øvrig spiste du smågodt på en helt særegen måte; minst tre forskjellige biter i samme jafs. Måtte jo gi ganen en skikkelig smaksopplevelse. I 2. og 3. klasse sto valgfaget rettslære for tur. Du var undrende og reflektert, noe som senere skulle vise seg å bli «din stil» på jussen. Endt skolegang ble avsluttet med litt av en russetid. Vi fisket i vannkummen i Langgata - dessverre uten hell. I 24 timer var vi sammenlenket med rosa pelshåndjern - til Maren og Lars store undring. Etter du hadde vært i militæret, ble vi gjenforent på jussen i Bergen. Så glad jeg ble for å se et lokalt og kjent ansikt i fadderuken 2007. Der fortalte du meg at du hadde møtt en søt jente. Hun het Anne, og viste seg å være ditt livs store kjærlighet. Jeg minnes kveldsmat med nybakt brød hos deg og Anne i Lille Markeveien. Jeg tror det var du som hadde bakt. Veien gikk videre til Oslo. Voksne kalte de oss. Vi fikk fast månedslønn og gikk turer i marka med Pimbo. Grangulvet i Fuglehauggata ble danset på med høye hæler. Det satte dype spor - i gulvet. Vi skyldte på den hyggelige nyttårsmiddagen som hadde sklidd ut i natta. Du fikk selvfølgelig tittelen årets «Mr. Turtøy». Som hakkene i gulvet på Frogner, har du satt dype spor i oss alle. Så kom barna. Som perler på en snor. Kornelia, Anna, Hans, Sondre, Iver, Lilly og minstebror i magen. Selv om hverdagen tok oss, og dere flyttet hjem til Molde, fikk vi henge med deg og gjengen din i høst- og vinterferier. Vi minnes avslappende stunder i Bregnelia; med boklesing på Kosen, juicepressing med epler fra hagen, iglo i snøen, bading i Øverlandsvatnet, skitur til Tusenårsvarden, blåbærjakt, gårdsbesøk på Bolsøya, lange frokoster og de sedvanlige mamma- og pappaturene i Moldemarka og omkringliggende fjell. 20 års vennskap gikk fort. Altfor fort. Men jeg vil aldri glemme det. Og aldri glemme deg, Ole. God klem fra Janne

Takk for den tiden jeg fikk kjenne deg, Ole. Du var en med-pappa og alliert-pappa og det var alltid så fint å få tid sammen med deg og dine. Du var et stort forbilde for meg på mange områder, og virkelig en å strekke seg etter. Du elsket Anne og barna skyhøyt og var ikke flau for å proklamere det tydelig til oss rundt. Jeg sørger over alle planene, ideene og drømmene vi hadde sammen for "gutta", som jeg nå aldri får gjennomført med deg. De gode minnene fra de 2 årene vi fikk sammen skal jeg ha med resten av livet. Turen til Børresdalen med "gutta" står for meg som et fantastisk varmt minne. På trebruene over bekken lekte vi bukkene bruse, og små og store "barn" lo og frydet seg. Hva er vel morsommere enn pinner, rennende vann og livlig fantasi i sensommer-sol? En stor takk til Hans som har mye av æren for at jeg ble kjent med deg! Legger ved et bilde fra siste gang vi møttes.

Fjellet gir og Fjellet tar, gir så mye til så uendelig mange og tar noen ganger, rått og brutalt. Finner ikke flere ord, men denne sangen fra Queen kom i tankene mine umiddelbart etter jeg fikk vite at det var du Ole som var den forulykkede No One But You (Only The Good Die Young) -Queen 1998- A hand above the water An angel reachin' for the sky Is it raining in Heaven? Do you want us to cry? And everywhere the broken-hearted On every lonely avenue No-one could reach them No-one but you One by one Only the good die young They're only flyin' too close to the sun And life goes on Without you Another tricky situation I get to drowin' in the blues And I find myself thinkin' Well, what would you do? (Ooh) Yes, it was such an operation (ooh) Forever paying every due (ooh) Hell, you made a sensation (you made a sensation) You found a way through (found a way through) One by one Only the good die young They're only flyin' too close to the sun We'll remember Forever And now the party must be over I guess we'll never understand The sense of your leaving Was it the way it was planned? And so we grace another table And raise our glasses one more time There's a face at the window And I ain't never, never sayin' goodbye and it's One by one Only the good die young They're only flyin' too close to the sun Cryin' for nothing Cryin' for no-one No-one but you